En slik dag man ikke må glemme...

Denne dagen har jeg gruet meg litt til for å si det mildt, 

men det verste er over nå 

og jeg er sikker på at jenta på Rikshospitalet 

som jeg tenker på klarer seg gjennom dette... 

Etter at jeg hadde fått beskjed om at det verste var over i dag,  

fikk vi super koselig besøk av min venninne fra tiden som au-pair i Paris. 

Hun, mann, barn og mor har hatt noen dager i dyreparken

og hadde heldigvis tid til en kopp kaffe og sånn 

før hjemreisen til Lillestrøm i dag. 

Vi har holdt kontakten hele tiden, 

men ser hverandre ikke så ofte lenger.

Ikke alltid så lett når man får familie, 

men så ekstra kos når vi får noen stunder.

De hadde med seg denne nydelige planten til meg, 

så nå må jeg ta meg sammen og holde liv i den! 

Synes de er så vanskelige, og da hjelper det ikke med ikke-grønne fingre ;)

I går kjøpte vi nytt plaskebasseng til ungene - en balje er ikke nok...

Selv om prinsessa koste seg masse forrige dagen da gutta var på båttur...

Været her er ikke egentlig mye å skryte av, men hva gjør vel det når man har gode naboer med varmt vann i utekrana, og som med glede deler... 

Bassenget ble fylt opp, og gleden prinsen viste "overdøvet" de grå skyene på himmelen. Etter nesten tre timer fikk vi han ut av vannet 

- akkurat i tide til skift før gjestene kom.

Da det gikk mot kveld lagde vi fiskepakker til grillen...

Under middagen sovnet begge unger... Før syv!

Tenker det sier litt om de sene kveldene som har vært...

Og etter denne deilige middagen klippet jeg plenen,

og mannen er i gang med å male siste side på garasjen.

Snart gjenstår det bare et strøk... 

Glemte helt å ta bilder av prinsen i det varme bassenget,

og av gjestene, men man kan ikke huske på alt.

Jeg er strålende fornøyd med dagen!

Sitter ved spisebordet og verandadøren står på vidt gap. 

Ikke et vindpust der ute og skyene er ikke så tunge og grå lenger.

Ser ut til at hestene på jordet nedenfor her også koser seg.

Kanskje blir det sol i morgen?